søndag 10. oktober 2010

Forskjellen på å "fortelle" og å "vise"

A) EN STOR LIDENSKAP

"Fortelle": Mikael er svært interessert i musikk. 

"Vise": Bare du går forbi gata til Mikael skjønner du hvilket hus han bor i. De nyeste sangene dundrer i det påkostede stereoanlegget, det er så høyt at selv en ekstremt tunghørt bestemor kan høre den herlige musikken. Det er også veldig fengende musikk, alle som går forbi blir nesten hypnotisert til å danse. Trommeøvelser, spenstige sangstrofer og vakre pianosanger kommer også sigende ut av huset til alle døgnets tider når han først er hjemme. Men han er på langt nær ofte hjemme. Han tar tre kurs på musikkskolen, er det viktigste medlemmet i korpset, tar sangtimer og kan velge mellom et drøss av spillejobber. Livet hans er travelt, men det er tydelig at han aldri kjeder seg.


B) SKREKKENS OPPLEVELSE

"Fortelle": Jeg sitter ute på en holme. Det blåser kraftig, og jeg er svært redd.

"Vise": Det svarte vannet herjer rundt meg på alle kanter, det er bekmørkt. Magen min vrir seg i smerte, det føles som en hel bolledeig sitter fast. Bølgene blir større og verre for hvert minutt, de lekser seg, de synes dette er artig. Vinden holder på å bygge seg opp til et klimaks, når som helst kan jeg bli løftet opp, og igjen bli kastet ned i det uendelige havet. Da kommer jeg etter få sekunder til å bli dratt ned i dypet, jeg kommer aldri til å se et lysglimt igjen. Jeg gløtter bort på båten min som om noen tideler vil dukke helt under for de uhyggelig bølgene. Det sekundet jeg kom hit fikk jeg en kølapp, en kølapp inn i døden, båten først, nå er det min tur. Tennene mine hakker som en opptrekkbar frosk, svømmeturen fra båten har satt sine spor. Rundt meg er det ingen tegn til liv, uling fra vinden og bølger som brekker mot skjær er alt som høres. Det er milevis til nærmeste bebodde land, og jeg er helt alene. Jeg må bare innse det, alt håp er ute. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar