onsdag 6. oktober 2010

En usedvanlig lang busstur

Øyeblikk 1
Skoledagen hadde vært ekstremt lang, hodet verket og magen min levde sitt eget liv. Jeg satt der på bussen, og drømte meg bort i tanker om kakao og boller. Det var da nøyaktig tre busstopp etter meg to eldre damer kom på bussen. I det minuttet de kom på skjønte jeg at dette var to gamle og forhadte sladrekjerringer. Et usedvanlig stort sukk glapp ut av meg når jeg innså at de eneste to ledige plassene i bussen var rett bak meg. Klokka på den nye mobilen min viste 15.29, det var fortsatt et kvarter til jeg var framme. Den skjærende stemmen til den eldste damene traff meg midt i fjeset, godt innpakket i en ånde som stinket røyka laks og hvitløk. - Så du hvordan bussjåføren behandlet oss, sa hun med forakt i stemmen. Klagete var de også tenkte jeg. Etter dette kom spørsmålene i tur og rekke. Ikke bare spørsmål, jeg fikk også deres livshistorie. I følge dem var den virkelig tragisk. Jeg klarer ikke å se på dem, en råtten rosin kan beskrive dem godt. Da bussen svingte inn på busstoppe jeg skulle av, hoppet jeg ut fra setet og nærmest sprang til døra. Da føttene mine var plantet på asfalten var jeg overlykkelig, selv om jeg nå var enda mer sliten enn jeg hadde vært før bussturen.     

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar